Hopp til innholdet

Lov for Norges Judoforbund

Norges Judoforbund stiftet i Oslo 28. juni 1967.
Vedtatt av Judoforbundstinget 10. mai 2014.
Godkjent av Idrettsstyret 25. juni 2014.

I. INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Formål
(1) Norges Judoforbunds (NJF) formål er å fremme judoidretten i Norge, arbeide for dens utbredelse og utvikling, ivareta dens interesser og anseelse, og representere idretten internasjonalt.

(2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse, ærlighet og respekt.

§ 2 Organisasjon
(1) NJF er en sammenslutning av alle idrettslag som organiserer judoidretten og som er medlemmer av Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF). Lagene kan organiseres i judokretser, jf NIFs lov kapittel 7, eller annen organisering godkjent av NJFs styre. Judokretsenes grenser fastsettes av NJFs styre.

(2) NJF er medlem av Norges Idrettsforbund, Den Europeiske Judounion (EJU) og Det internasjonale Judoforbundet (IJF), og skal følge deres respektive regelverk og vedtak. NIFs lov gjelder for NJF uavhengig av hva som står i denne lov.

(3) Opptak av nye idretter i NJF samt endring av NJFs navn må forelegges Idrettsstyret for godkjennelse. Idrettsstyret avgjør om den nye idretten faller inn under NIFs formål og oppfyller NIFs definisjon av idrett. Ved avslag, kan NJF fremme forslag om opptak av den nye idretten på det første ordinære Idrettsting.

(4) Alle idrettslag som er tilsluttet NJF plikter å overholde NIFs og NJFs regelverk, sikkerhetsforskrifter og vedtak.

§ 3 Oppgaver og kompetanse
(1) NJF skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at det imøtekommer de krav og utfordringer NJFs medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller.

(2) NJF er den høyeste faglige myndighet for judoidretten i Norge (jf. NIFs lov § 6-2). Med faglig myndighet menes myndighet i saker som omfatter vedkommende særidrett med følgende unntak:
a) Spørsmål av organisasjonsmessig art som er felles for flere idrettsgrener.
b) Spørsmål vedrørende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idrettsgrener.
c) Økonomisk kontroll i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav i. Dette er ikke til hinder for at særforbundene selv iverksetter kontrollrutiner.
d) Internasjonal representasjon i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav j.

(3) Samarbeid med organisasjoner/utøvere utenfor NIF må være godkjent av og underlagt kontroll av NJF.

§ 4 Medlemskap
(1) Alle idrettslag som organiserer judoidretten og er medlem av NIF har rett til å bli medlemmer i forbundet.

(2) Søknad om medlemskap sendes NJF via idrettskretsen. Utmelding skjer på samme måte.

(3) Innen 15. februar hvert år sender alle lag/klubber som er medlem i forbundet rapport til forbundet på fastsatt skjema. Den samme plikten påligger judokretser/judoutvalg.

§ 5 Kontingent/avgifter
(1) Forbundstinget kan fastsette kontingent og avgifter for sine medlemslag.

(2) Skyldig kontingent/avgifter medfører tap av stemmerett og andre rettigheter på forbundstinget. NJFs styre kan frata lag som skylder kontingent eller avgift for mer enn ett år etter forfall, medlemskap i NJF, og anbefale ovenfor NIF at laget fratas medlemskap i NIF. Reglene i NIFs lov § 10 – 2 gjelder tilsvarende.

II. TILLITSVALGTE OG ANSATTE

§ 6 Kjønnsfordeling
(1) Ved valg/oppnevning av representanter til ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.

(2) Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og utvalg mv. med mer enn 3 medlemmer. Der det velges eller oppnevnes 3 personer eller færre skal begge kjønn være representert. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

(3) Idrettsstyret eller den Idrettstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.

(4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og konsekvenser av manglende oppfyllelse av bestemmelsen.

§ 7 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett m.v.
(1) For å ha stemmerett og være valgbar må man være fylt 15 år, vært medlem av et idrettslag i minst en måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt.

(2) En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i særforbundet: medlem av styre, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg.

(3) Møteberettiget komité- og utvalgsmedlem uten stemmerett har tale- og forslagsrett i saker som ligger innenfor komiteens eller utvalgets arbeidsområde.

(4) Revisor har talerett på ordinært og ekstraordinært ting i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.

(5) Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på ordinært og ekstraordinært judoforbundsting.

(6) Med forslagsrett menes retten for representant til å fremme forslag under judoforbundstinget. Kun representasjonsberettiget idrettslag/særkrets/region kan fremme forslag til behandling på judoforbundstinget.

§ 8 Valgbarhet og representasjonsretten for arbeidstaker og oppdragstaker
(1) Arbeidstaker i NJF er ikke valgbar til verv i NJF eller overordnede organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får ansettelse i særforbundet plikter å fratre tillitsvervet, og gjeninntrer når ansettelsesforholdet opphører.

(2) Arbeidstaker i NJF kan ikke velges eller oppnevnes som representant til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd.

(3) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdragsavtale som i omfang kan sammenlignes med et ansettelsesforhold med NJF.

(4) Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at NJF gir de ansatte rett til å utpeke et eller flere medlemmer blant de ansatte til NJFs styre.

(5) Idrettsstyret eller den det gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon.

(6) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon.

§ 9 Valgbarheten og representasjonsretten for andre personer med tilknytning til NJF
(1) En person som har en avtale med NJF som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av NJF er ikke valgbar til verv innen særforbundet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt i eller aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person med økonomiske interesse i driften av NJF. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av NJF. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og gjeninntrer når forholdet opphører

(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd.

(3) Idrettsstyret eller den det gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon.

(4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon.

§ 10 Inhabilitet
(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i særforbundet er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:
a) når vedkommende selv er part i saken
b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken
c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part
d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.

(2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.

(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i særforbundet.

(4) Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte, oppnevnte representanten eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende viker sete.

(5) Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.

(6) I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

(7) I øvrige tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller vedkommende ellers finner grunn til det, skal vedkommende selv forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnete til avgjørelse.

§11 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll
(1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i NJF vedtaksføre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig behandling eller ved fjernmøte. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre.

(3) Det skal føres protokoll fra styremøter.

§ 12 Tillitsvalgtes godtgjørelse
Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjøring for sitt arbeid. Utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og til godtgjøring etter forrige punktum skal fremgå av budsjett og regnskap. Styrehonorar skal fremgå av årsberetningen. NJFs styre bestemmer hvem som er berettiget og hvilke satser som skal benyttes.

III. ØKONOMI

§ 13 Regnskap, revisjon, budsjett mv.
(1) NJF er regnskaps- og revisjonspliktig, og skal følge regnskapsbestemmelsene i regnskapsloven og revisjonsbestemmelsene i revisorloven.

(2) NJF skal engasjere revisor og velge en kontrollkomité. Kontrollkomiteens oppgaver følger av NIFs lov § 2-12.

(3) Bankkonti skal være knyttet til NJF og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(4) Tinget skal fastsette langtidsbudsjett frem til neste judoforbundsting. Styret fastsetter de årlige budsjetter innenfor rammen av langtidsbudsjettet, og hvor det er hensiktsmessig forelegges de til uttalelse på ledermøtet i årene mellom tingene. De årlige budsjettene skal inneholde alle hovedposter i resultatregnskapet.

(5) Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital.

(6) NJF kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. NJF kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra NJF og beslutning fra Idrettsstyret.

(7) Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til NJFs størrelse og virksomhet, herunder låneopptak, skal vedtas av judoforbundstinget. Judoforbundstinget bør vedta et særskilt fullmaktsreglement knyttet til slike disposisjoner.

IV. TING, STYRE, UTVALG, MV.

§ 14 Judoforbundstinget
(1) NJFs øverste organ er judoforbundstinget som holdes hvert andre år innen utgangen av mai måned.

(2) Judoforbundstinget innkalles av styret med minst 3 måneders varsel, til de organisasjonsledd som har representasjonsrett. Ved innkalling skal det presiseres at delegasjoner skal sammensettes i henhold til NIFs lov § 2-4. Forslag som skal behandles på judoforbundstinget må være sendt til styret senest 2 måneder før tinget. Fullstendig saksliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være sendt ut senest 4 uker før tinget.

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør judoforbundstinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av sakslisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(4) Tinget er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter jf. NIFs lov § 2-17.

(5) På judoforbundstinget kan ikke behandle forslag om lovendring som ikke er oppført på den utsendte sakslisten. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte vedtar det, ved godkjenning av sakslisten. Foreliggende forslag sendes av NJFs styre til Lovkomiteen til uttalelse.

§ 15 Representasjon på judoforbundstinget
(1) På judoforbundstinget møter med tale-, forslags og stemmerett:
a) NJFs styre
b) 1 representant fra hver judokrets/judoutvalg
c) Representanter fra idrettslag etter følgende skala: 1 representant fra lag med inntil 50 medlemmer 2 representanter fra lag med 51-150 medlemmer 3 representanter fra lag med mer enn 151-300 medlemmer 4 representanter fra lag med mer enn 300 medlemmer

(2) Representantene må være valgt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte / ting, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.

(3) NJFs styre fastsetter hvor stor del av representantenes reiseutgifter som skal dekkes av NJF. Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

(4) Videre møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:
a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller medlem, dersom leder er forhindret fra å møte
b) Kontrollkomiteens medlemmer
c) Valgkomiteens medlemmer
d) Revisor
e) Forbundsstyrets varamedlemmer
f) NJFs representanter i EJUs/ IJFs råd og komiteer
g) NJFs generalsekretær
h) Æresmedlemmer

(5) Videre kan personer som er foreslått valgt inn i styre eller komiteer møte med talerett i forbindelse med dette valget.

(6) Lag eller judokretser/judoutvalg som ikke har oppfylt sine forpliktelser til NJF innen 21 – tjueen – dager etter at rekommandert varsel er sendt, jf § 5 tredje ledd, taper sin rett til å delta på judoforbundstinget.

§ 16 Ledelse av judoforbundstinget
Judoforbundstinget ledes av to valgte dirigenter. Dirigentene behøver ikke å være valgte representanter.

§ 17 Judoforbundstingets oppgaver
(1) Judoforbundstinget skal:
a) Godkjenne de fremmøtte representantene.
b) Godkjenne innkallingen, saksliste og forretningsorden.
c) Velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen.
d) Behandle beretninger for NJF, herunder
i. NJFs styre
ii. kontrollkomite
iii. lovkomite
iv. valgkomite
e) Behandle NJFs regnskap i revidert stand.
f) Behandle innkomne forslag og saker.
g) Fastsette kontingent og avgifter for kalenderåret etter det året tinget holdes, og det derpå følgende kalenderår.
h) Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett.
i) Engasjere statsautorisert/ registrert revisor til å revidere NJFs regnskap.
j) Foreta følgende valg:
i. President og visepresident.
ii. 3 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.
iii. Kontrollkomite med leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.
iv. Lovkomite med leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.
v. Valgkomite med leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem.
vi. Representanter til ting og møter i de organisasjoner NJF er tilsluttet.

(2) President, visepresident og ledere i komiteer og utvalg velges enkeltvis. De øvrige medlemmer velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

(3) Valgene skjer etter bestemmelsene i NIFs lov § 2-21.

§ 18 Stemmegivning på judoforbundstinget
(1) Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ingen representant har mer enn en stemme. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.

(2) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

(3) Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

(4) Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

(5) For å være gyldig må valg være gjennomført i henhold til §§ 6 til 9.

(6) Medlemmer og vararepresentanter i den enkelte komité bør ikke være medlemmer av samme judokrets/judoutvalg eller idrettslag.

(7) Valgkomiteens medlemmer med vararepresentanter bør velges mest mulig geografisk fordelt. Som leder, medlem eller vararepresentant bør ikke velges leder, medlem eller vararepresentant i annen tingvalgt komité/utvalg.

§ 19 Ekstraordinært judoforbundsting
(1) Ekstraordinært judoforbundsting innkalles av styret med minst 14 dagers varsel etter:
a) Vedtak av judoforbundstinget.
b) Vedtak av NJFs styre.
c) Vedtak av Idrettsstyret. ( Jfr. NIFs lov § 2-3)
d) Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste judoforbundsting representerte minst 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

(2) Ekstraordinært ting innkalles direkte ovenfor de representasjonsberettigede.

(3) Et ekstraordinært ting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(4) Ekstraordinært judoforbundsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget. Saksliste og nødvendige saksdokumenter skal følge innkallingen.

§ 20 NJFs styre
(1) NJF ledes og forpliktes av NJFs styre som er NJFs høyeste myndighet mellom tingene. Det nye forbundsstyret tiltrer etter avsluttet forbundsting.

(2) NJFs styre skal:
1. Iverksette judoforbundstingets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser.
2. Forestå NJFs daglige administrasjon, representere dette utad og utøve dens faglige myndighet.
3. Påse at NJFs midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på judoforbundstinget eller av overordnet organisasjonsledd, og sørge for at NJF har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring.
4. Arbeide med saker som er nevnt i § 3.
5. Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter oppdrag fra judoforbundstinget eller som NJFs styre finner påkrevd, samt utarbeide mandat/ instruks for disse.
6. Utarbeide konkurranseregler og instrukser.
7. Etter søknad bestemme sted og arrangør for norgescup og norgesmesterskap.
8. Utarbeide retningslinjer for æresbevisninger.
9. Utarbeide regler for medlemmers rettigheter og plikter, samt overgangsregler fra en klubb til en annen.
10. Foreslå aktuelle kandidater til internasjonale judoforbunds styrer og underliggende komiteer.

(3) NJFs styre skal holde møter når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.

(4) Til styrets møter innkalles norsk medlem av internasjonalt judoforbunds styre når internasjonale saker og spørsmål skal behandles. Representanten fra det internasjonale judoforbundets styre møter med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

(5) NJFs styre skal oppnevne representant til internasjonale møter og kongresser, og foreslå aktuelle kandidater til internasjonale judoforbunds styre og underliggende komiteer.

(6) I samråd med norsk medlem av internasjonalt judoforbundsstyre diskutere NJFs standpunkt i internasjonale idrettspolitiske saker.

(7)Styrets medlemmer, ledere og medlemmer av tingvalgte og styre oppnevnte komiteer/ utvalg skal ha fri adgang til alle judostevner arrangert av judokretser/judoutvalg eller lag/klubber, samt til judokretsting/judoutvalgsting.

§ 21 Komiteer og utvalg
(1) NJF skal ha følgende faste komiteer:
a) Kontrollkomiteen skal arbeide i henhold til NIFs lov § 2-12. Kontrollkomiteens plikter er nærmere beskrevet i disse bestemmelser.
b) Valgkomiteen velges på judoforbundstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skallegge frem innstilling på kandidater til alle tillitsverv som skal velges på tinget, med unntak av valgkomité.

(2) Andre faglige utvalg og komiteer i henhold til § 20 (2) pkt. 5.

(3) Til fagkomiteers møter innkalles medlem av internasjonalt særforbunds tilsvarende komiteer. De møter med forslags- og talerett, men ikke stemmerett.

V. ØVRIGE BESTEMMELSER

§ 22 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker
For alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12.

§ 23 Avtaler og samarbeid mellom særforbundet og næringslivet
Avtaler og samarbeid mellom særforbundet og næringslivet reguleres i NIFs lov kapittel 13.

§ 24 Idrettens markeds-, medie- og arrangementsrettigheter
Markeds-, medie- og arrangementsrettigheter reguleres i NIFs lov kapittel 14.

§ 25 Bestemmelser om konkurranseforbud
Idrettsstyret og NJFs styre kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilsluttet NIF rett til å utøve eller til å medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap, eller samarbeid med andre rettssubjekter. Nektelse krever saklig grunn.

§ 26 Lovendring
(1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært judoforbundsting etter å ha vært oppført på sakslisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av særforbundet selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

(3) I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

(4) Endringer i §§ 26 og 27 kan ikke vedtas av særforbundet selv.

§ 27 Oppløsning – Sammenslutning
(1) Forslag om oppløsning av NJF må først behandles på ordinært judoforbundsting. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært judoforbundsting 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

(2) Ved oppløsning eller annet opphør av NJF, tilfaller NJFs overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettstyret gir fullmakt.
Sammenslutning med annet særforbund anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jf. § 26.

Legg igjen en kommentar