Graderingsreglement

NORGES JUDOFORBUND
GRADERINGSREGLEMENT
Vedtatt av forbundsstyret 10. september 2013

1. Innhold
L FORMÅL 3
L GENERELT OM GRADERING I NJF 4
3.1. GRADERING I NORGE 4
3.2. UTENLANDSKE GRADERINGER 5
Q. GRADERING TIL MON OG KYU 6
4.1. VED GRADEMNG FRA MON T1L KYU GRAD
4.2. DELGRADEIUNG
4.3. AWIK FRA PENSUM
4.4. BEGREPSFORKLARING
4.5. 5. KYU/MON, GULT BELTE
4.6. 4. KYU/MON, ORANGE BELTE 10
4.7. 3. KYU/MON, GRØNT BELTE 12
4.8. 2. KYU/MON, BLÅTT BELTE 14
4.9. 1. KYU/MON, BRUNT BELTE 16
OOlOGG
i GRADERING TIL DAN 18
5.1. 1. DAN - SHODAN 19
5.2. 2. DAN - NIDAN 20
5.3. 3. DAN - SANDAN 21
5.4. 4. DAN - YoDAN 22
5.5. 5. DAN - GODAN 23
5.6. 6. DAN - ROKUDAN 24
Q LITTERATUR / HENVISNINGER 25
L SKJEMAER 25
Q SYSTEM FOR BEREGNING AV GRADERINGSPOENG FOR TRENER-. DOMMER- OG
ADMINISTRATIVT ARBEID 26
2 VEDLEGG - INTERNASJONALE REGLEMENTER 29
10. VEDLEGG - KLASSIFISERING AV TEKNIKKER 30

2. Formål
Graderingsreglementet for Norges Judoforbund skal regulere medlemmenes mulighet for â avansere
i beltegradene.
Forbundsstyret i Norges Judoforbund er øverste myndighet i saker som omhandler graderinger.
Fagkonsulenten er delegert myndighet til å forvalte graderingsreglementet på NJFS vegne, der ikke
annet er angitt. Forslag til oppdatering/revidering av dette reglementet skal innsendes ved behov.

3. Generelt om gradering i NJF
Hovedregel: Utøvere som ønsker å gradere seg skal være bosatt i Norge og skal vaere medlem av
norsk judoklubb. Utøver skal gradere seg i den klubb hvor vedkommende er medlem.
NJF legger til grunn Kodokans judoforståelse som beskrevet i Jigoro Kano: <>. Det betyr at
NJF anser Go-kyo og Kata som riktig utført hvis de er i samsvar med teknikkbeskrivelser fra
Kodokan.
NJF er medlem av EJU og IJ F og således underlagt de til en hver tid gjeldende
graderingsbestemmelser. Se utdrag fra EJU-statuttene som eget vedlegg til dette reglementet.
3.1. GRADERING I NORGE
NJF har delegeﬂ myndighet til å utføre kyu/mon graderinger til klubbene. Hver klubb utnevner
medlemmer som graderingssensorer: To per klubb, eller rundt en per 20-40 medlemmer. Disse skal
innrapporteres og godkjennes av fagkonsulenten. Kravet er at vedkommende er medlem av den
aktuelle klubben, og at vedkommende har en grad godkjent i Norge.
Praktisk ordnes dette på to måter:
- Ved idrettsregistrering kan klubbene oppføre sine medlemmer som det søkes om
graderingsmyndighet for. lnnmeldte graderingssensorer anses for godkjent hvis ikke
fagkonsulenten gir annen beskjed.
- Ved endringer til idrettsregistrering, eller for klubber som av forskjellige årsaker ikke har
fullføn idrettsregistreringen, skal det søkes direkte til fagkonsulenten. Graderingssensor er
gyldig når bekreftelse er gitt.
Sensor skal sende graderingsrapport i slutten av kalenderåret til fagkonsulenten. I
graderingsrapporten skal det kun oppføres kandidater som har bestått gradering til l. mon eller l.
kyu. Rapporten skal inneholde: Sted, dato, navn, fødselsdato, grad, klubbtilhørighet, hovedsensor,
bisensor, alle kandidater som har bestått l. mon eller 1. kyu. Det oppfordres til å bruke NJFs
meldingsskj ema.
Graderingsansvarlig bør ha l. dan. Hvis hovedsensor har kyu-grad, kan hun/han kun gradere opp til
en grad under sin egen grad. Hvis kvalifisert sensor ikke fins, skjer gradering med bistand fra den
fagkonsulenten bemyndiger.
Gradering i annen klubb:
Ønsker utøver å gradere seg hos en annen klubb, må han innhente skriftlig godkjenning av
graderingssensor fra egen klubb i forveien.
Dan-kommisjonen gjennomfører alle dangraderinger

3.2. UTENLANDSKE GRADERINGER
3.2.1. Gradering av nordmenn i utlandet
For mon/kyu gradering skal innhentes skriftlig tillatelse fra klubbens graderingssensor i forkant og
graderingen skal godkjennes av klubben etter hjemkomst.
For dan-gradering skal det søkes skriftlig om tillatelse fra fagkonsulenten i forkant. I søknaden må
utøveren begmnne hvorfor det er ønskelig med gradering i utlandet. Det skal foreligge grunner å
fravike fra IJ F sitt utgangspunkt om at utøver skal gradere seg i landet vedkommende er bosatt.
Graderingen skal godkjennes av fagkonsulenten etter hjemkomst.
3.2.2. Gradering av utenlandske utøvere i Norge
Utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge:
Utenlandske statsborgere med dan-grad som bosetter seg i Norge, må ha dokumentasjon på sin grad
for at denne kan godkjennes.
Mon-/kyu-graderte utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge må vise sin dokumentasjon til
klubbens graderingsansvarlig for godkjenning.
Norges Judoforbund er tilsluttet IJF. Gradering i klubber eller forbund som ikke er tilsluttet IJF kan
ikke godkjennes.
Utenlandske utøvere som ønsker å gradere seg i Norge:
Utøvere som er bosatt i utlandet og er medlem av utenlandsk judoklubb må ha skriftlig tillatelse fra
graderingsansvarlig i sin judoklubb ved mon-/kyu-gradering, eller fra nasjonal graderingsmyndighet
ved dan-gradering. Det er opp til fagkonsulenten i Norge om utenlandske utøvere kan delta på
graderingen.

4. Gradering til MON og KYU
Gradering til 5.- 1. mon/kyu foregår i klubbens regi. Hovedansvarlig for graderinger i klubben er
hovedgraderingssensor. Det er naturlig at gruppens instruktør er bisitter ved graderinger i klubben.
Ved graderinger bør det, hvis mulig, være minst to sensorer til stede.
For at graderingen skal være offisiell NJF gradering skal klubben sette inn graderingsmerker fra
NJF og sensor skal signere i utøverens judopass.
Ved gradering til lavere grader kan man med fordel gradere en gnippe samtidig. Til høyere grader
skal man individualisere mer, og gjerne la tilskuere overvære graderingen. Dette er blant annet
forberedelse til dan-eksaminering.
Pensum akkumuleres for hver gradering, det vil si at man for eksempel til 3. mon også må kunne
vise teknikker til 5. og 4. mon. Akkumulering gjelder ikke bevegelsesoppgaver. Til kyu-grader skal
annbend og kvelninger vises i realistisk bevegelse/posisjon. Sensoren bestemmer om alle
teknikkene skal vises til gradering, eller om det skal foretas stikkprøve.
Gradering til kyu-grad: Fra og med det året utøveren fyller 13 år.
Gradering til mon-grad: Til og med det året utøveren fyller 12 år.
Gradering til mon skjer etter de samme felleskrav som til kyu-grader, med unntak av shime-waza
(kvelningsteknikker) og kansetsu-Waza (armbend-teknikker).
4.1. VED GRADERING FRA MON TIL KYU GRAD
Ved gradering til lik beltefarge, må man kun vise shime-Waza og kansetsu-Waza til graden. Skal
man gradere seg en grad opp, må man ha lang nok treningstid og vise alle teknikker som ved en
vanlig gradering.
4.2. DELGRADERING
Klubben har muligheten â gjennomføre delgraderinger. Det betyr at utvalgte deler av kyu/mon
kravene blir utført, og at utøveren kan få en farget stripe på hvitt belte. Dette er ikke ofﬁsielle
graderinger og klubbene kan organisere delgraderinger som de selv vil. Delgraderinger kan
motivere utøverne fordi de kan være mer overkommelig enn en vanlig gradering. Delgraderinger
skal ikke skrives inn i judopasset.
4.3. AWIK FRA PENSUM
Den enkelte klubb og den enkelte utøver kan fravike pensum i noen grad med hensyn til valg av
teknikker (for å ta hensyn til helseskade, funksjonshemming og lignende) Dette må kun være i
forhold til enkeltelementer, og disse må erstattes med teknikk fra samme gruppe (se Nage-waza).

4.4. BEGREPSFORKLARING
Frigjøring: Uke arbeider seg ut av en situasjon der han/hun er underlegen, enten et holdegrep,
annbend eller kvelning. Ofte kan det lede til at uke overtar situasjonen som tori og angriper med sin
teknikk. Utøver kan velge fritt hvilke frigjøringer som skal presenteres.
Snu-/vendíngsteknikker: Situasjoner der uke ligger på magen, eller er i en benklignende posisjon,
eller tori ligger på rygg med uke mellom beina- og vender/snur uke slik at tori kan utføre et
holdegrep, annbend eller kvelning.
Fordypningsteknikk: En enkelt teknikk eller teknikksituasjon som utdypes. Feks. kan man bruke
en kasteteknikk og utdype forståelsen av denne ved â vise den i forskjellige kastretninger og/eller
med forskjellig grep. Man kan også ta utgangspunkt i situasjoner, feks. Tori har uke mellom beina.
Fordypningen gir utøveren mulighet å vise dyptgående forståelse av prinsippene for teknikker og
deres sammenheng. Utøveren kan Vise forståelse ved å forklare en teknikk i kombinasjon med andre
teknikker fra gruppe, eller ved å kombinere teknikkgruppene. Man kan gjeme vise teknikker som
kan brukes mot ulike type motstandere, gjerne med forskjellig grep og i ulike bevegelsesmønstre.
Man kan også vise en framstilling der teknikkene går inn i en felles sammenheng og utgjør en
metodisk helhet.
Overganger: Situasjoner der tori utfører en teknikk i stående for så å gå over i ne-waza situasjon
ved å iverksette armbend (kansetzu-Waza), kvelning (shime-Waza) eller holdegrep (osae-Waza).
Kombinasjoner (renraku-waza): Her skal det være et sterkt (l00%) første angrep, slik at uke
Virkelig må unnvike; den første teknikken skaper balansebruddet for den neste, og i en kombinasjon
vil uke ofte bevege seg ﬂere skritt mellom teknikkene,

4.5.
5 KYU/MON GULT BELTE
Generelle krav:
- Minimum 25 treningstimer, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 8 år
Kjennskap til:
mate, hajime, osaekomi, ippon
kumikata - grepsteknikk
uchi-komi - innganger uten kast
kuzushi - balansebrudd
yaku-soku-geiko - avtalt øvelse
randori - fri trening
shizen-tai - grunnstilling
jigo-tai - forsvarsstilling
rei - hilsen
Ukemi (fallteknikk)
ushiro-ukemi (fallteknikk bakover)
yoko-ukemi (fallteknikk til siden)
mae-mawari-ukemi (fallteknikk fremover)
Ne-waza (bakketekníkker)
Osaekomi-Waza (holdegrep), alle holdegrepene skal vises til høyre og venstre
Kesa-gatame (Skjerﬂioldegrep)
Kata-gatame (Skulderholdegrep)
Yoko-shiho-gatame (sideveis ﬁrepunkts holdegrep)
Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep)
Kami-shiho-gatame (Firepunkts holdegrep fra hodeenden)
Shime-waza (kvelninger) fra og med det året utøveren fyller 13 år
l kvelning etter eget valg
Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år
l armbend etter eget valg
Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-ikkyo (første serie)
Alle teknikker må vises til høyre og venstre side
NJF Graderingsreglement side 8 av 32
Deashi-harai (forfot feiing)
Hiza-gumma (hjul omkring kneet)
Sasae-tsurikomi-ashi (fotsperre)
Uki-goshi (hoftesving)
Osoto-gari (stor utvendig meiing)
O-goshi (stort hoftekast)
Ouchi-gari (stor indre meiing)
Seoi-nage (skulderkast)

Bevegelsesoppgave:
- Fire kast skal gjennomføres i bevegelse. Det skal bnikes bevegelsesmøstre som er beskrevet
i "Kodokan Judo" av J igoro Kano.
- 2 ulike overganger fra tachi-Waza til ne-waza, for eksempel kontrollert kast med påfølgende
holclegrep, hvor uke gjennomfører frigjøring.
Hovedmål:
- Gi utøverne en innføring i judoens dynamiske prinsipper. Det er viktig å lære god ukemi.
Kast skal gjennomføres med god kontroll over egen balanse.
- Utøver skal få forståelse for at han/hun har ansvar for partnerens helse og trivsel.

4.6. 4. KYU/MON. ORANGE BELTE
Generelle krav:
- Minimum 30 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 10 år.
Kjennskap til:
- yuko _
- waza-an
- shido
- toketa
Ne-waza (bakketekníkker)
Osaekomi-Waza (holdegrep), frigjøring til begge sider
- Kesa-gatame (Skjerﬁioldegrep)
- Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep)
- Kata-gatame (Skulderholdegrep)
- Yoko-shiho-gatame (sideveis ﬁrepunkts holdegrep)
- Kami-shiho-gatame (ﬁrepunkts holdegrep fra hodeenden)
Shime-waza (kvelninger) fra og med det året utøveren fyller 13 år
- Juji-jime (krysskveling)
- Hadaka-jime (naken kveling)
- Okuri-eri-jime (glidende kravekveling)
Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år
- Ude-garami (Flettearmbend)
- Udehishigi-juji-gatame (Korsarmbend)
Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-nikyo (andre serie)
Alle teknikker må vises til høyre og venstre side
- Kosoto-gari (liten ytre meiing)
- Kouchi-gari (liten indre meiing)
- Koshi-guruma (hoftehjul)
- Tsurikomi-goshi (hoftekast med løftende trekk)
- Okuri-ashi-harai (feiing av etterslepende fot)
- Tai-otoshi (kroppsfelling)
- Harai-goshi (feiende hoftekast)
- Uchi-mata (indre lårkast)

Bevegelsesoppgave:
Tori skal gjennomføre kasteteknikker i eget fremover-, bakover- og sidelengsbeveglese.
- l kombinasjon (Renraku-waza)
- l kontring (Kaeshi-Waza)
- l angrep hvis uke ligger på magen
- l angrep hvis uke ligger på ryggen (tori mellom bena)
Hovedmål:
- Det bør trenes på overganger fra nage-Waza til ne-waza.
- Utøverne skal bevisst trekke eller skyve for å få til balansebrudd.
- Teknikkene skal vise tydelig fremskritt sammenlignet med gult belte.
- På oransjebeltenivå anbefales det at utøveren deltar i shiai (kamp)

4.7.
3. KYU/MON, GRØNT BELTE
Generelle krav:
Minimum 50 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 12 år.
Beherske pensum fra 5. og 4. kyu/mon.
Kjennskap til: Art 4: Personkrav, Art 8: Ofﬁsielle dommertegn, Art 15: Kampens begynnelse
i de intemasjonale kampreglene.
Utøveren bør ha kamperfaring. Det er anbefalt at utøver har deltatt på 2 stevner siden sist
gradering.
I det vesentlige utføres alle teknikker i fri bevegelse til begge sider.
Forståelse for:
renraku-Waza - kombinasjonsteknikker
kaeshi-Waza - kontringsteknikker
tokui-Waza - favoritteknikk
enkle treningsprinsipper: oppvarming, uttøyning, utholdenhetstrening, styrketrening
Ne-Waza (bakketeknikker)
Osaekomi-Waza (holdegrep). Viser standard og en variant av hver til begge sider med frigjøringer
Kesa-gatame (Skjerﬂioldegrep)
Tate-shiho-gatame (overskrevs ﬁrepunkts holdegrep)
Kata-gatame (Skulderholdegrep)
Yoko-shiho-gatame (sideveis ﬁrepunkts holdegrep)
Kami-shiho-gatame (ﬁrepunkts holdegrep fra hodeenden)
Shime-waza (kvelninger) fra og med det året utøveren fyller 13 år
Viser teknikkene og forsvar eller frigjøringer
Juji-jime (krysskveling)
Hadaka-jime (naken kveling)
Okuri-eri-jime (glidende kravekveling)
Kata-te-jime (enhåndskveling)
Kata-ha-jime (envinget kvelning)
Kansetsu-Waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år
Viser teknikkene og forsvar eller frigj øringer
Ude-garami (Flettearmbend)
Udehishigi-juji-gatame (Korsarmbend)
Ude-hishigi-ude-gatame (armbrekkende armholdegrep)
Ude hishigi-Waki-gatame (armbrekkende armhuleholdegrep)
Ude-hishigi-hiza-gatame (armbrekkende kneholdegrep)
Ude-hishigi-hara-gatame (armbrekkende mageholdegrep)

Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-sankyo (tredje serie)
Alle teknikker må vises til høyre og venstre side
- Kosoto-gake (liten utvendig beinkrok)
- Tsuri-goshi (løftende hoftekast)
- Yoko-otoshi (sideveis fall)
- Ashi-guruma (fothjul)
- Hane-goshi (íjærende hoftekast)
- Harai-tsurikomi-ashi (feiende fotkast med løftende trekk)
- Tomoe-nage (sirkelkast)
- Kata-guruma (skulderhjul)
Bevegelsesoppgaver:
- l fordypningsteknikk
- 2 kontringer (Kaeshi-waza)
- 2 kombinasjoner (Renraku-waza)
- 1 X: Uke utfører et mislykket angrep og tori utnytter dette
- 2 angrep når uke ligger på magen
- 2 angrep når uke ligger på ryggen (tori mellom ben)
Hovedmål:
- Utøver må vise ﬂytende bevegelser til begge sider.

4.8.
2. KYU/MON, BLÅTT BELTE
Generelle krav:
Minimum 70 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 14 år.
Kjennskap til Art 27: straffbare handlinger i de intemasjonale kampreglene.
Det er anbefalt at utøver har deltatt på 2 stevner siden sist gradering.
Innen alle teknikkgrupper skal man beherske ﬂere teknikker til begge sider. I det vesentlige
skal en kunne utføre alle teknikker i fri bevegelse.
Forståelse for enkle treningsprinsipper: Oppvarming, uttøyning, utholdenhetstrening,
styrketrening
Ne-waza (bakketeknikker)
Osaekomi-waza (holdegrep).
Hovedteknikk samt en variant fra hver gruppe med sine respektive frigjøringer skal vises i ﬂytende
bevegelse.
Kesa-gatame (skjerﬂﬂoldegrep)
Tate-shiho-gatame (overskrevs ﬁrepunkts holdegrep)
Kata-gatame (skulderholdegrep)
Yoko-shiho-gatame (sideveis firepunkts holdegrep)
Kami-shiho-gatame (frepunkts holdegrep fra hodeenden)
Shime-waza (kvelninger), fra og med det året utøveren fyller 13 år
Teknikkene skal vises med variant i ﬂytende bevegelse.
Hadaka-j ime (nakenkvelning)
Juji-jime (krysskveling)
Okuri-eri-jime (glidende kravekveling)
Kata-te-jime (enhåndskveling)
Kata-ha-jime (envinget kveling)
Kansetsu-Waza (armbend), fra og med det året utøveren fyller 13 år
Teknikkene skal vises med variant i ﬂytende bevegelse.
NJF Graderingsreglement side 14 av 32
Ude-hishigi-juji-gatame (korsannbend)
Ude-garami (ﬂettearmbend)
Kannuki-gatame (tvemre-armbend)
Ude hishigi-ude-gatame (armbrekkende armholdegrep)
Ude-hishigi-Waki-gatame (annbrekkende armhuleholdegrep)
Ude-hishigi-ashi-gatame (armbrekkende beinholdegrep)
Ude-hishigi-hara-gatame (armbrekkende mageholdegrep)

Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-yonkyo (fjerde serie)
Alle teknikker må vises til høyre og venstre side
- Sumi-gaeshi (hjøme-motgrep)
- Tani-otoshi (dal-felling)
- Hane-maki-komi (ijærende foldekast)
- Sukui-nage (øsende kast) eller Te-guruma
- Utsuri-goshi (skiftende hoftekast)
- 0-guruma (stort hjul)
- Soto-makikomi (ytre foldekast)
- Uki-otoshi (svevende felling )
Bevegelsesoppgaver:
- 2 fordypningsteknikker
- 3 kombinasjoner (Renraku-waza)
- 3 motkast (Kaeshi-waza)
- 3 overganger tachi-waza -> ne-Waza
- 3 angrep hvis uke ligger på magen
- 2 motangrep hvis tori ligger på magen
- 3 angrep hvis uke ligger på ryggen (tori mellom bena)
- 2 angrep hvis tori ligger på ryggen (uke mellom bena)
Hovedmål
- Vise grunnleggende ferdigheter i ﬂere bevegelsesretninger.
- Utøveren skal kunne vise sammensatte bevegelser.
- Det er viktig at alle nage Waza læres i bevegelse.
- Det skal tilstrebes at teknikkene utføres i realistiske situasjoner.
- Utøveren må kunne skape og utnytte situasjoner.

4.9.
l. KYU/MON. BRUNT BELTE
Generelle krav:
Minimum 90 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 15 år.
Det er anbefalt at utøveren har deltatt på 3 stevner siden sist gradering. (Altemativt kan
koshi-waza vises som kata).
God kjennskap til de intemasjonale kampreglene.
Kjennskap til akutt skadebehandling (POLICE-begrepet), og til trening for gj enoppbygning
etter skade.
Kjennskap til dopingproblematikken. (Det bør i treningen legges vekt på holdningsskapende
aktiviteter).
Kunnskap om kosthold generelt og kosthold knyttet til trening og konkurranser.
Det anbefales at utøveren har trener I- og eller C-dommerlisens
Ne-waza (bakketekníkker)
Osaekomi-Waza (holdegrep)
Hovedteknikk samt en variant fra hver gruppe med sine respektive frigjøringer skal vises i flytende
bevegelse.
Kesa-gatame (skjerﬂloldegrep)
Tate-shiho-gatame (overskrevs ﬁrepunkts holdegrep)
Kata-gatame (skulderholdegrep)
Yoko-shiho-gatame (sideveis ﬁrepunkts holdegrep)
Kami-shiho-gatame (ﬁrepunkts holdegrep fra hodeenden)
Shime-waza (kvelninger), fra og med det året utøveren fyller 13 år
Teknikkene skal vises med variant i ﬂytende bevegelse.
Hadaka-jime (nakenkvelning)
Juji-jime (krysskveling)
Okuri-eri -jime (glidende kravekveling)
Kata-te-jime (enhåndskveling)
Kata-ha-jime (envinget kveling
Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år
Teknikkene skal vises med variant i ﬂytende bevegelse.
NJF Graderingsreglement side 16 av 32
Ude-hishigi-juji-gatame (korsarmbend)
Ude-garami (ﬂettearmbend)
Kannuki-gatame (tverrtre-armbend)
Ude hishigi-ude-gatame (annbrekkende annholdegrep)
Ude-hishigi-waki-gatame (armbrekkende armhuleholdegrep)
Ude-hishigi-ashi-gatame (armbrekkende beinholdegrep)
Ude-hishigi-hara-gatame (armbrekkende mageholdegrep)

Go Kyo no waza (kastteknikker, Dai-gokyo (femte serie):
Alle teknikker må vises til høyre og venstre side
- Osoto-guruma (stort ytre hjul)
- Uki-Waza (svevende teknikk)
- Yoko-wakare (sideveis adskillelse)
- Yoko-guruma (sideveis hjul)
- Ushiro-goshi (baklengs hoftekast)
- Ura-nage (baklengs kast)
- Sumi-otoshi (hjømefelling)
- Yoko-gake (sideveis beinkrok)
Bevegelsesoppgave:
- 3 angrep hvis uke ligger på magen
- 3 motangrep hvis tori ligger på magen
- 3 angrep hvis uke ligger på ryggen (tori mellom bena)
- 3 angrep hvis tori ligger på ryggen (uke mellom bena)
- 4 overganger tachi-waza -> ne-waza
- 4 motkast (Kaeshi-waza)
- 4 kombinasjoner (Renraku-Waza)
Fordypningsteknikker:
- Minst 3 teknikker/posisjoner som utdypes grundig med ulike bevegelsesmønstre,
kombinasjoner og kontringer - gjeme også med treningsformer knyttet til teknikken.
Hovedmål:
- Vise sikre ferdigheter i ﬂere bevegelsesretninger.
- Utøveren skal vise realistiske overganger, kombinasjoner og kontringer.
- En del av teknikkene bør vises i randoriform.
- Utøveren må kunne vise teknikkinnganger fra ulike posisjoner.

5. Gradering til DAN
Gradering 1. til 6. dan foretas av Dan-kommisjonen, eller den fagkonsulenten bemyndiger.
Før gradering skal kandidaten sende utfylt og signert søknadsskjema for dangraderinger til
fagkonsulenten. Dette gjelder alle type dan-graderinger nevnt i graderingsrelgement. Ved kamp-
teknisk eller administrativ-teknisk gradering vedlegges utfylt skjema for kamppoeng/administrative
poeng. Kvittering for innbetalt graderingsavgift skal vedlegges søknaden. Graderingsavgiften er kr.
2000,-.
Fagkonsulenten behandler alle innkomne søknader så fort som mulig, og senest innen 4 uker. Hvis
søknaden awises får kandidaten kr. 1500,- refundert. Hvis søknaden godkjennes og kandidaten ikke
består første dan-eksaminering, er påmelding til ny gradering innen 12 måneder kostnadsfritt. Disse
12 måneder regnes fra dato for første dan-eksaminering.
Etter at dan-søknaden er godkjent har søkeren frist på 12 måneder til å stille opp til første dan-
eksaminering. Holder utøveren ikke denne fristen gjelder ikke lenger godkjenningen, og utøveren få
tilbakebetalt kr. 1500 ,-.
Kandidaten skal opplyse om det finnes faktorer som sensorene bør ta hensyn til. Slike faktorer kan
vaere helseplager, alder etc. Det skal i så fall oppgis hvilke teknikker anses som vanskeliggjort av
disse faktorene.
Fagkonsulenten og Dan-kommisjonen forbeholder seg retten til å lempe på kravene og til å vurdere
prestasjonene ut fra kandidatens helse, eller øvrige faktorer. Det er dessuten anledning til å ta
hensyn til utøverens innsats for judosporten.
Ved gradering til 1., 2. og 3. dan kan man velge mellom tre ulike graderingsmåter, men alle
inkluderer kata. Det anbefales å delta på kata-kurs.
A) Teknisk gradering 1.- 5. dan
Kandidaten gjennomgår en teknisk prøve.
B) Kamp-teknisk gradering 1.- 3. dan
Kandidaten oppnår tilstrekkelig antall kamppoeng siden forrige gradering og gjennomgår en
teknisk prøve. Kamppoeng kan oppnås ved Kretsmesterskap og alle nasjonale og
intemasjonale stevner. Seier gir ett poeng og tapt kamp gir 0,5 poeng. Det blir dobbelt
poengtall på Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap, Europamesterskap, Verdensmesterskap
og OL. Kamppoeng skal føres på kamppoengskjema, hvor stevneleder signerer. Hvis utøver
vedlegger kopi av kampskjemaer trengs ingen signatur av stevneleder. Overskytende poeng
kan ikke tas med til senere gradering. Internasjonal topplassering (medalje i ordinære EM,
VM og OL), kan gi grunnlag for kamp-teknisk gradering uten at utøveren trenger å
gjennomgå en teknisk prøve. F agkonsulenten innstiller kandidater for styret.
C) Administrativ-teknisk gradering 1. dan - 6. dan
Kandidaten kan gradere seg ved hjelp av poeng samlet ved trener-, dommer- eller
administrativ virksomhet siden forrige gradering. Overskytende poeng kan ikke tas med til
senere gradering. Poeng kan dokumenteres i judopass eller i eget skjema.

5.1. l. DAN ~ SHODAN
Generelle krav:
- Minimum l år etter siste gradering, tidligst i året utøver fyller 16 år
- Pensum til 1. kyu
- C-dommerlisens eller
- Trener I- lisens
Spesielle krav:
- Ved teknisk gradering skal det vises hele Nage-no-kata som tori.
(Det kan foretas stikkprøve om uke-rollen)
- For å kunne stille til kamp-teknisk gradering må kandidaten ha samlet kamppoeng siden sist
gradering. Herrer: 40 poeng, Damer: 30 poeng.
- For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 150
administrative poeng siden sist gradering.
- Til kamp-teknisk og administrativ-teknisk gradering må kandidaten vise følgende 3 serier
som tori:
o Te-Waza,
o Koshi-Waza
o Ashi-waza
(Kandidaten må kunne forklare uke-rollen og vil bli spurt om å gjøre dette for et par
teknikker.)

5.2.
2. DAN ~ NIDAN
Generelle krav:
Tidligst 2 år etter siste gradering
Pensum til 1. kyu
B-dommerlisens eller
Trener I-lisens eller
C-dommerlisens og katadommerlisens for Nage-no-kata
Spesielle krav:
Ved teknisk gradering skal det vises Nage-no-kata og Katame-no-kata som tori.
(Kandidaten må kunne forklare uke-rollen og vil bli spurt om å gjøre dette for et par
teknikker.)
For å kunne stille til kamp-teknisk gradering må kandidaten ha samlet kamppoeng siden sist
gradering. l-lerrer: 60 poeng, Damer: 40 poeng.
For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 300
administrative poeng siden sist gradering.
Til kamp-teknisk og administrativ-teknisk gradering må utøveren vise Katame-no-kata som
tori.
(Kandidaten må kunne forklare uke-rollen og vil bli spurt om å gjøre dette for et par
teknikker.)

5.3. 3. DAN ~ SANDAN
Generelle krav:
Tidligst 3 år etter siste gradering.
Hvis utøveren fyller minst 30 år i kalenderåret av eksaminering til 3. dan, er ventetiden
siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang.
Pensum til l. kyu
B-dommerlisens eller
Trener I-lisens eller
C-dommerlisens og Katadommerlisens for Nage-no-kata
Spesielle krav:
NJF Graderingsreglement side 21 av 32
Ved teknisk gradering skal det vises Katame-no-kata og Kime-no-kata som tori.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-kata og uke-rollen for alle tre kataer.
Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.)
For å kunne stille til kamp-teknisk gradering må kandidaten ha samlet kamppoeng siden sist
gradering. Herrer: 80 poeng, Damer: 60 poeng.
For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 400
administrative poeng siden sist gradering.
Til kamp-teknisk og administrativ-teknisk gradering må utøveren vise Kime-no-kata som
ton.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Katame-no-kata og uke-rollen for Kime-no-
kata og Katame-no-kata. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra
hver kata.)

5.4.
4. DAN ~ YODAN
Generelle krav:
Tidligst 4 år etter siste gradering.
Hvis utøveren fyller minst 35 år i kalenderåret av eksaminering til 4. dan, er ventetiden
siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang.
Pensum til l. kyu
A-dommerlisens eller
Katadommerlisens for 3 kata eller
Trener II-lisens eller
B-dommerlisens og trener I-lisens
Spesielle krav:
NJF Graderingsreglement side 22 av 32
For å kunne stille til teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 200 administrative
poeng siden sist gradering.
Ved teknisk gradering skal det vises Kime-no-kata og J u-no-kata som tori.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-Kata og Katame-no-kata og uke-
rollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Kime-no-kata og Ju-no-kata. Kandidaen vil bli
spuﬂ om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.)
For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 600
administrative poeng siden sist gradering.
Til administrativ-teknisk gradering må kandidaten vise Ju-no-kata som tori.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Kime-no-kata og uke-rollen for Kime-no-kata
og Ju-no-kata. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.)

5.5.
5. DAN ~ GODAN
Generelle krav:
Tidligst 5 år etter siste gradering.
Hvis utøveren fyller minst 40 år i kalenderåret av eksaminering til 5. dan, er ventetiden
siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang.
Pensum til l. kyu
Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt C dommerlisens eller
Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt Trener I-lisens eller
C-dommerlisens og trener II-lisens eller
A-dommerlisens og trener I-lisens
Spesielle krav:
For å kunne stille til teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 200 administrative
poeng siden sist gradering.
Ved teknisk gradering skal det vises J u-no-kata og Goshin-jitsu som tori.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, og Kime-no-
kata og uke-rollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Kirne-no-kata, Ju-no-kata og Goshin-
jitsu. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.)
For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 800
administrative poeng siden sist gradering.
Til administrativ-teknisk gradering må kandidaten vise Goshin-jitsu som tori.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Ju-no-kata og
Kime-no-kata og uke-rollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Kime-no-kata, Ju-no-kata
og Goshin-jitsu. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.)

5.6.
6. DAN - ROKUDAN
Generelle krav:
Tidligst 6 år etter siste gradering.
Hvis utøveren fyller minst 45 år i kalenderåret av eksaminering til 6. dan, er ventetiden
siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang.
Pensum til l. kyu
Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt B dommerlisens eller
Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt Trener II-lisens eller
A-dommerlisens og trener II-lisens
Spesielle krav:
Kandidaten må ha samlet minst 400 administrative poeng siden sist gradering. Minimum
200 av disse poengene skal være opptjent på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel
dommer Norgesmesterskap, eller komitemedlem NJF).
Kandidaten må vise Goshin-jitsu, Kime-no-kata og J u-no-kata som tori.
(Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-kata og Katame-no-kata og uke-
rollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Ju-no-kata og Goshin-jitsu. Kandidaen vil bli
spuﬂ om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.)

6. Litteratur/ henvisninger
"Kodokan Judo", Jigoro Kano ISBN 4-7700-1799-5
Internasjonale kampre gler, http://www.judo.no/index.php?id=20041016160147
European Judo Union, www.eju.org
International Judo Federation, www.ijf.org
Antidoping Norge, http://www.antidoping.no
http://wWW.sportsskader.no
7. Skjemaer
Disse listene er del av graderingsreglement og kan lastes ned som egne dokumenter fra
WWW.judo.no:
- administrative poeng
- kamppoengskjema
- søknad daneksaminering
- melding om gjennomført l. kyu/mon gradering
- legeerklæring
- sjekkliste dan

8. System for beregning av graderingspoeng for trener-, dommer-
og administrativt arbeid
Poeng blir opptjent i perioden fra forrige gradering og overskytende poeng kan ikke brukes til neste
gradering.
Verv i norsk Judo Poeng per år
Forbundsstyrets leder
Forbundsstyremedlem
Forbundsstyrmedlem, vara
Forbundskomitéleder
Forbundskomitémedlem
Internasjonalt representasjonsarbeid
”Oppdrag” for NJF, eks. utvikling av
kursmateriale
Kretsleder
Kretsstyremedlem
NJF utvalg
Klubbleder
Klubbstyremedlem
Verv i IJ F, EJ U (Komité medlem,
utvalgsmedlem med egen produksjon)
Fastsettes av FS , NJF
100
50
25
50
25
20 (per helg)
50
25
25
50
25
25
Stevnearbeid (poeng per dagsverk) Internasjonalt Nasjonalt Regionalt/Krets Klubb
Stevneleder
Medlem stevnekomité
Stevnefunksjonær
IJ F dommer
A-lisens dommer
B-lisens dommer
C-lisens dommer
Katadommervirksomhet
Internasjonal katadommerlisens
Nasjonal katadommerlisens
Regional katadommerlisens
NJF Graderingsreglement
40
20
3
20
15
20
10
7
3
10
7
5
3
l0
7
2
l
l
3
3
2
2
3
3
3

Mon/kyu/dan eksamineringsarbeid Poeng per eksamineringsdag
Leder kommisjon, dangradering 7
Bisitter, dangradering 4
Sensor, klubbgradering 3
Trenerverv Topp- Trener3 Trener2 Trenerl
/diplomtrener
Årlig treneraktivitet:
I klubb
20-39 timer 40 30 25 15
40-79 60 50 40 20
80-119 70 60 50 40
120 - 90 80 70 60
Regionalt
(krets/sone)
20-39 timer 60 50 40 25
40-79 70 60 50 35
80-119 90 80 70 50
120 - 110 100 90 70
Nasjonalt
10-29 timer 70 50 40 25
30-49 80 60 50 35
50-69 100 80 70 50
69- 120 100 90 70
Internasjonalt
5-29 timer 80 60 50 30
30-49 90 70 60 40
50-69 110 90 80 60
69- 130 110 100 80
Trenerpoeng gjelder for aktive timer på matten.
NJF Graderingsreglement side 27 av 32
Forkurs
10
15
20
25
15
20
25
30

Lagleder ved
arrangementer
(per dag)
Klubb 5 3 2 1 1
Regionalt 10 5 4 2 1
Nasjonalt 10 7 5 3 2
Internasjonalt 15 10 7 3 2
Andre aktiviteter Poeng per dag
Instruktør på NJF ofﬁsielle kurs/samlinger
Eksempel:
- Dommerseminar
- Oppdateringsseminar for godkjente kursholdere NJF 7
- Arrangørkurs
- Komiteseminar
- Klubbseminar
- Trenerseminar
Deltagelse på NJF ofﬁsielle kurs/samlinger
Eksempel:
- Dommerseminar
- Oppdateríngsseminar for godkjente kursholdere NJF 3
- Arrangørkurs
- Komítéseminar
- Klubbseminar
- Trenerseminar
Treningsleirsjef/kursarrangør 2

9. Vedlegg - Internasjonale reglementer
EJ U Statutes, Article 26 - Grades
26.1. The EJU recognizes only those grades, which are awarded ofﬁcially by the Member National
Federation to its own members to the exclusion of all others.
26.2. A Member National Federation may not award a grade to a member of another Member
National Federation without the written accord of this federation. Any grade awarded without this
agreement will not be recognized. (IJ F statutes Art.23)
26.3. The recipient of a Dan certiﬁcate from a Member National Federation that differs from his
own national federation cannot be issued a higher level.
26.4. Dan certiﬁcate than the one he possesses in his own national federation, unless the Dan
certificate being issued is an honorary one. The recipient of a Dan certificate from the EJU also
cannot be issued a higher level Dan certiﬁcate than the one he possesses in his own national
federation.
26.5. lst - óth Dan: To be awarded by the Member National Federation.
7th Dan: To be awarded by the Member National Federation and recognized by the EJU, after
having received the curriculum Vitae sent by the Member National Federation.
8th Dan and higher:
To be awarded by the Member National Federation and recognized by the IJF after having received
the advice from the EJU.
IJF Statutes, Article 24 - Grades and “dan” Ranks
24.1 Official recognition of grades
The IJF ofﬁcially recognizes only those grades and “dan” ranks which are awarded by the Member
National Federations to their own members, to the exclusion of all others.
A National Federation may not award a grade and/or a “dan” rank to a member of another Member
National Federation without the written agreement of that Federation. Any grade or “dan” rank
awarded without this agreement will not be validated by the IJ F.
Each Member National Federation is in charge of representing the IJ F for the purpose of ensuring
compliance with International regulations on grades and “dan” ranks throughout its national
territory.
24.2 Grade diplomas
IJ F grades and “dan” ranks shall be awarded by the President of the Continental Union where the
student originates from.”

10. Vedlegg - Klassifisering av teknikker
NJF følger Kodokans klassiﬁsering av teknikker.
Go Kyo no waza
40 Kasteteknikker; revidert i 1920 (40 teknikker)
Dai-ikkyo (gruppe 1)
De-ashi-harai, Hiza-guruma, Sasae-tsurikomi-ashi, Uki-goshi, Osoto-gari, O-goshi, Ouchi-gari,
Seoi-nage (8 teknikker)
Dai-nikyo (gruppe 2)
Kosoto-gari, Kouchi-gari, Koshi-gumma, Tsurikomi-goshi, Okuri-ashi-harai, Tai-otoshi, Harai-
goshi, Uchi-mata (8 teknikker)
Dai-sankyo (gruppe 3)
Kosoto-gake, Tsuri-goshi, Yoko-otoshi, Ashi-guruma, Hane-goshi, Harai-tsurikomi-ashi, Tomoe-
nage, Kata-guruma (8 teknikker)
Dai-yonkyo (gruppe 4)
Sumi-gaeshi, Tani-otoshi, Hane-makikomi, Sukui-nage, Utsuri-goshi, O-guruma, Soto-makikomi,
Uki-otoshi (8 teknikker)
Dai-gokyo (gruppe 5)
Osoto-guruma, Uki-waza, Yoko-wakare, Yoko-guruma, Ushiro-goshi, Ura-nage, Sumi-otoshi,
Yoko-gake (8 teknikker)
Nage-waza
(67 kastteknikker) tallene betyr posisjoner innen GO kyo
Te-waza (15 teknikker)
1-8 Seoi-nage; 2-6 Tai-otoshi; 3-8 Kata-guruma; 4-4 Sukui-nage; 4-8 Uki-otoshi; 5-7 Sumi-otoshi;
Obi-otoshi; Seoi-otoshi; Yama-arashi; Morote-gari; Kuchiki-taoshi; Kibisu-gaeshi; Uchi-mata-
sukashi; Kouchi-gaeshi; Ippon-seoi-nage
Koshi-waza (11 teknikker)
1-4 Uki-goshi; 1-6 O-goshi; 2-3 Koshi-guruma; 2-4 Tsurikomi-goshi; 2-7 1-larai-goshi; 3-2 Tsuri-
goshi; 3-5 Hane-goshi; 4-5 Utsuri-goshi; 5-5 Ushiro-goshi; Daki-age ; Sode-tsurikomi-goshi
Ashi-waza (21 teknikker)
1-1 Deashi-harai; 1-2 Hiza-guruma; 1-3 Sasae-tsurikomi-ashi; 1-5 Osoto-gari; 1-7 Ouchi-gari; 2-1
Kosoto-gari; 2-2 Kouchi-gari; 2-5 Okuri-ashi-harai; 2-8 Uchi-mata; 3-1 Kosoto-gake; 3-4 Ashi-
guruma; 3-6 1-larai-tsurikomi-ashi; 4-6 O-guruma; 5-1 Osoto-guruma; Osoto-otoshi; Tsubame-
gaeshi; Osoto-gaeshi; Ouchi-gaeshi; Hane-goshi-gaeshi; Harai-goshi-gaeshi; Uchi-mata-gaeshi
Masutemi-waza (5 teknikker)
3-7 Tomoe-nage; 4-1 Sumi-gaeshi; 5-6 Ura-nage; Hikikomi-gaeshi; Tawara-gaeshi

3-3 Yoko-otoshi; 4-2 Tani-otoshi; 4-3 Hane-makikomi; 4-7 Soto-makikomi; 5-2 Uki-Waza; 5-3
Yoko-wakare; 5-4 Yoko-gumma; 5-8 Yoko-gake
Daki-wakare ; Uchi-makikomi ; Kani-basami ; Osoto-makikomi ; Uchi-mata-makikomi ; Harai-
makikomi ; Kawazu-gake
Katame-waza (29 matteteknikker)
Osaekomi-Waza (7 teknikker)
Kuzure-kesa-gatame; Kata-gatame; Kami-shiho-gatame; Kuzure-kami-shiho-gatame; Yoko-shiho-
gatame; Tate-shiho-gatame; Kesa-gatame; (Hon-kesa-gatame navn ikke gyldig etter Apr.01,1997)
Shime-waza (12 teknikker)
Nami-juji-jime; Gyaku-juji-jime; Kata-juji-jime; Hadaka-jime; Okuri-eri-jime; Kata-ha-jime; (Do-
jime* forbudt); Sode-guruma-jime; Kata-te-jime; Ryo-te-jime; Tsukkomi-jime; Sankaku-jime
Kansetsu-Waza (10 teknikker)
Ude-garami; Ude-hishigi-juji-gatame; Ude-hishigi-ude-gatame; Ude-hishigi-hiza-gatame; Ude-
hishigi-waki-gatarne; Ude-hishigi-hara-gatame; (Ashi-garami* forbudt); Ude-hishigi-ashi-gatame;
Ude-hishigi-te-gatame; Ude-hishigi-sankaku-gatame
Nage-no-Kata
Te-Waza
Uki-otoshi; Seoi-Nage; Kata-guruma
Koshi-Waza
Uki-goshi; Harai-goshi; Tsurikomi-goshi
Ashi-Waza
Okuriashi-harai; Sasae-tsurikomi-ashi; Uchi-mata
Masutemi-waza
Tomoe-nage; Ura-nage; Sumi-gaeshi
Yokosutemi-waza
Yoko-gake; Yoko-guruma; Uki-waza
Katame-no-Kata
Osaekomi-waza
Kesa-gatarne; Kata-gatame; Kami-shiho-gatame; ; Yoko-shiho-gatame; Kuzure-kami-shiho-gatame
Shime-waza
Kata-juji-jime; Hadaka-jime; Okuri-eri-jime; Kataha-jime; Gyaku-juji-jime
Kansetsu-waza
Udehishigi-ude-garami; Udehishigi-juji-gatame; Udehishigi-ude-gatame; Ude-hishigi-hiza-gatame
(armbrekkende kneho1degrep); Ashi-garami
Kime-no-kata
Idori
Ryote dori; Tsukkake; Suri age; Yoko uchi ; Ushiro dori; Tsukkomi; Kiri komi; Yoko tsuki

Tachiai
Ryote dori; Sode dori; Tsukakke, Tsuki age; Suri age ; Yoko uchi; Keage; Ushiro dori; Tsukkomi;
Kiri komi; Nuki kake; Kiri oroshi
Ju-no-kata
Ikkyo
Tsuki-Dashi; Kata-Oshi; Ryote-Dori; Kata-Mawashi; Ago-Oshi
Nikyo
Kiri-Oroshi; Ryokata-Oshi; Naname-Uchi; Katate-Dori; Katate-Age
Sankyo
Obi-Tori; Mune-Oshi;Tsuki-Age; Uchi-Oroshi; Ryogan-Tsuki
Goshin-jitsu
angrep uten våpen fra nær hold
Ryote dori; Hidari eri dori; Migi erí dori ; Kata ude dori; Ushiro eri dori; Ushiro jime; Kakae dori
angrep uten våpen fra avstand
Naname uchi; Ago tsuki; Gammen tsuki; Mae geri; Yoko geri
angrep med kniv
Tsukkake; Choku zuki; Naname zuki
Angrep med stokk
Furiage; Furioroshi; Morote zuke
angrep med pistol
Shomen zuke; Koshi gamae; Haimen zuke
Tekniske momenter ved vurdering av kata
a) Gå på riktig måte. Man skiller mellom ayumi ashi og tsugi ashi.
b) Blikket skal være fast, og rettet mot ukes ansikt.
c) Riktig tempo: ingen unødige pauser, men man har heller ikke dårlig tid.
d) Ukes angrep skal være så presis at toris forsvar er naturlig.
e) Tori skal klart vise selve teknikkutførelsen med riktig tempo, og ”fryse” situasjonen et
kort øyeblikk etterpå.
1°) Teknikkene skal være realistiske, der tori alene utfører teknikken, men samarbeidet skal
øke elegansen, blant annet gjennom ukes gode ukemi.
g) En kata skal gjennomføres kontinuerlig. Den skal ”flyte”, og samarbeidet mellom tori og
uke er essensielt.
h) Verdighet, holdning og stil er av stor betydning. En kata skal være god å utføre og
vakker å se på.